Ressursside til boken
Paulus i Polis.

Boka kan bestilles direkte fra forlaget ved å gå til denne siden: Paulus i Polis.

Du kan også laste ned et eget bestillingsskjema ved å klikke her. Du trenger Adobe's Acrobat Reader for å lese og skrive det ut. Dersom du ikke har dette, kan det lastes ned gratis her: Acrobat Reader.

Denne utgaven av 'Paulus i Polis' er en revidert utgave av en foreløpig versjon som ble utgitt ved Høgskulen i Volda i 1998.
Forandringene består hovedsaklig i at et kapittel om teologien i de diasporajødiske skriftene er kuttet ut, og et nytt om menighetsforholdene i Korint som sosialhistorisk eksempel er kommet til. Manus har også gjennomgått en språkvask.

Om forfatteren:
Torrey Seland, dr. art., er professor i Det nye testamente ved Misjonshøgskolen i Stavanger (siden 1 aug 2005)

Hans hjemmeside kan du finne her, og CV med oversikt over andre publiserte arbeider her: CV. Han kan kontaktes via e-post torreys at(at=@)gmail.com, eller tlf 51516223 (kontor).

Andre faglige websider fra forfatteren:

Tekster og Tolkninger. Arbeidshefte i Bibeltolking.

Resource Pages for Biblical Studies

Philo of Alexandria WebLog

Generelle linker:

Bibelen (1978/85)

Bibelen (1930)

Andre Bibeloversettelser

Såkalte 'megasites'; samlesider med bibelfaglige linker:

New Testament Gateway

Aktuelle WebLogger:

PaleoJudaica
NT Gateway Blog
Hypotyposeis

Andre nyttige websider

Paulus Online Spiel. Et spill for å teste dine kunnskaper om Paulus' liv og virke. (tysk).

Paul on Paul

The Paul page

St Paul the apostle

Paul and the Pauline Epistles

Sist oppdatert: Nov. 27. 2006

 Torrey Seland

Paulus i Polis:
Paulus'sosiale verden som forståelsesbakgrunn for hans liv og forkynnelse.

Kyrkjefag Profil nr. 4

Den primære målgruppe er studenter på bachelor nivå, men den kan leses med utbytte også av andre som er interesserte i Paulus’ liv og forkynnelse. Boka fokuserer først og fremst på Paulus’ liv og virke utenfor Palestina. Det er den gresk-romerske bykultur som står i fokus som det sosiale miljø Paulus virket i; et miljø som påvirket både hans liv og forkynnelse, men som også fikk varige impulser tilbake fra den bevegelse han var en sentral aktør for. Etter et innledende kapittel som presenterer noen aktuelle modeller og perspektiver for å forstå antikkens sosiale verden, presenteres hovedtrekkene i Paulus’ før-kristne liv. Deretter følger et større kapittel om de ulike sosiale strukturer i de gresk-romerske bysamfunn. Tredje og siste kapittel handler om Paulus’ liv og virke som vandrepredikant, nettverks-bygger og brevskriver.

Forlag:Tapir Akademisk Forlag,Trondheim. 2004.
ISBN: 82.51919886
Pris: kr. 395.00

Klikk her for å legge denne siden inn i dine bokmerker!

Ressurser på Internett

I de følgende presenteres det noen linker som belyser og utdyper de emner som behandles i Paulus i Polis. Det dreier seg om kildetekster, bilder, og artikler. Det vil også bli henvist til noen større tematiske sider som også vil inneholde mange videreførende linker.
Vi beholder hovedoverskriftene fra boka, med noen innledende beskrivelser, deretter forslag til aktuelle linker. De fleste linkene vil være til websider som er skrevet på engelsk.

Innledning og perspektiver

Innledning

Metodiske momenter: modeller og perspektiver (s. 7-20)

For å forstå både fortidige og nåtidige handlinger trenger vi modeller: vi trenger forestillinger og strukturer vi kan knytte våre tolkninger til. Ingen hendelse foregår i et vakuum, og heller ingen tolkning foregår i et vakuum. Vi kan kanskje sammenligne det å studere historiske for­hold og hendinger med det å studere skrevne ord i sin kontekst. Moderne lingvistikk understreker at vi må se de enkelte ord i sin kontekst for å forstå hva de betyr. Et ord har sjelden et helt entydig meningsinnhold; det representerer flere mulige meninger, og det er konteksten som avgjør hvilke som blir aktualisert. For å avdekke dette, må vi studere den historiske kontekst på flere nivå. Vi må ta hensyn til den litterære kontekst både på setningsnivå, skriftnivå, tidshistorisk(e) nivå og vi må fokusere på det mer generelle kulturelle nivå. I denne boka fokuserer vi på det kulturelle nivå.

Den antikke personlighet: dyadisk struktur (s. )

Mens individet er det primære hos oss i vår vestlige euro-amerikanske kultur, er gruppen det primære i slike middelhavs­kulturer. Bruce J. Malina bruker her uttrykket dyadisk,og definerer det slik: «A dyadic personality is one who simply needs another continually in order to know who he or she really is» (Malina 1992:55). En slik person ser seg selv først og fremst i relasjon til andre, og da primært til egen gruppe. Han eller hun får sin identitet av sin gruppetilhørighet, mer enn av sin egen karakter og person­lighetstype. «Jeg er av Israels folk og av Benjamins stamme, hebréer født av hebréere, en fariséer i forhold til Loven» sa Paulus (Fil. 3,5).

Aktuelle linker:

Skam og ære som verdisett (s. )

Verdier og normer er ofte forskjellige fra kultur til kultur: det gjelder for våre samfunn i dag, og det gjelder enda mer mellom fortidige og nåtidige samfunn. Selv om verdier som skam og ære spiller en stor rolle også hos oss i vår vestlige euro-amerikanske kultur, så har disse verdier både en større og en delvis annerledes rolle i middelhavskulturene. Her spiller skam og ære en så stor rolle at de er blitt karakterisert som de mest sentrale verdier (core values) i mellom­menneske­lige samkvem. Og dette gjelder ikke bare for disse samfunns ved­kommende i tiden rundt vår tids­regnings begynnelse, men også f.eks. i dagens Hellas.

Aktuelle linker

Patron-/klientsamfunnet

Når en person er avhengig av «de andre» for å kunne plassere seg på den samfunns­messige æresskala, når godene er begrensede og vanskelig tilgjengelige, da blir ens nettverk viktig. Det vil her si: det blir viktig å passe på at en knytter kontakter med de «rette» personer og grupper for å kunne utnytte de mulighetene som ligger i et slikt nettverk. Det nettverk en er del av blir viktig for å hevde og beholde sin ære; nettverket blir et middel for ressursadgang og ressursutntyttelse
De tilknytninger eller «kontrakter» som her kan gjøres, kan en dele i to grupper: i kollegaforhold eller kollega-kontrakter, og patron-/klientforhold.
Kollegaforhold er et forhold mellom to likeverdige parter, og kan f.eks. være et forhold mellom venner eller arbeidskamerater. Et patron-/klientforhold inngås ofte på samme måte som de oven­nevnte kollegakontraktene; en part gir en positiv gave, invitasjon, fore­spørsel e.l., som krever svar av mottakeren. Det typiske ved patron-/klientforhold er imidlertid at de ikke som det ovenfor nevnte kollega­forhold er symmetriske, men asymme­triske: de opprettes mellom parter som ikke er likeverdige. Det er nesten alltid den som står over den andre i status som tar initia­tivet, og i det minste han som er den av­gjørende part i en fore­spørsel om å inngå et slikt forhold

Aktuelle linker:

I Fra Saulus til Paulus

Fra forfølger til etterfølger (s. 29-48)

I dette kapitlet skal vi se nærmere på Paulus’ liv som fariseer-elev og selotisk forfølger. Vi skal også skissere hvordan vi kan forstå hans kall og omvendelse ved Damaskus, og hans liv fram til han begynte å virke som utsending fra menigheten i Antiokia (Acta 13). I neste kapittel ser vi så nærmere på den kultur som var hans virkefelt, den gresk-romerske bykultur.

Aktuelle linker:

II Polis: den gresk-romerske by

Den gresk-romerske Polis: førindustrielle strukturer (s. 55-104)

De førindustrielle byene kan karakteriseres slik: med hensyn til funksjon fungerer de som politisk/administrative, økono­miske og kulturelle sentre; med hensyn til yrkesfordeling representerer en utstrakt differen­siering når det gjelder yrkesutøvelse og arbeidsfordeling (elite, byråkrati, handelsfolk, håndverkere, slaver og dagarbeidere), og sosialt sett har de en sterk pyramidal sosial differensiering (en fåtallig, men rik elite, forholdsvis lite mellomskikt, og et stort, fattig underskikt). I antikken var bosettingen sterkt konsentrert i og omkring byene. Byene fungerte som sentrale referansepunkter både fysisk, kulturelt, politisk og økonomisk.

Aktuelle linker:

Sosial lagdeling i de gresk-romerske byene (s. 63-70)

Det har vært en økende erkjennelse innen forskningen de siste ti-årene at nyere tids vestlige og euro-amerikanske kategoribestemmelser for samfunns­typer og gruppedannelser ikke uten videre passer på de sammen­henger som Paulus og de første kristne levde i. Stegemann & Stegemann (1995:62ff) forsøker å kategorisere de enkelte individers og gruppers plass i det gresk-romerske samfunn etter deres forhold til makt, privilegier og prestisje, og finner at på basis av disse variablene kan en dele befolkningen inn i to skikt: elite og ikke-elite, eller overskikt og underskikt. Meeks (1983:53) presenterer sitt syn slik: ...vi bør se etter rangeringer i slike kategorier som etnisk bakgrunn, ”ordo”, borgerskap, personlig frihet, rikdom, yrke, alder, kjønn og offentlige embeter og æresposisjoner. Vi må også spørre etter sammenhengen som de enkelte av disse rangeringene har gyldighet i.

Aktuelle linker:

  • Ancient Greek Polis. En Powerpoint fremstilling (pdf format her) om den gamle greske polis.
  • The Roman Empire Flott undervisningsopplegg om det greske rike, men innføring også i sosiale forhold.

Familiestrukturerer og levevilkår i den gresk-romerske verden (s. 71-87).

I en framstilling av familiestrukturene i de miljø Paulus ferdes i, kan det være nyttig å begynne med den enkle observasjon at verken det hebraiske eller det greske språk har noe ord som direkte tilsvarer vårt familie, men bruker ord som direkte oversatt betyr hus (hebr. tyb, gresk: oiko~). Og det latinske familia tilsvarer heller ikke helt vårt familie. Selv om vi i våre bibeloversettelser riktignok har mange forekomster av ordet familie, er dette oversettelser av grunntekstens ord for hus som brukes i mer overført betydning av ”storfamilie”, dvs, familie, men også slekt, ætt, dynasti, stamme. Det sier oss noe om betydningen av fenomenet hus eller stor­familie i disse samfunnene.

Aktuelle linker:

"Fritid", teater, bad og sport (s. 88-101)

Livet i de gresk-romerske føreindustrielle byene ikke var noe lett liv for de som ikke tilhørte eliten; arbeidet var et slit, og "fritid" i vår forstand av ordet fantes ikke. Tiden var en sterk begrenset ressurs; arbeidet krevde sin mann og kvinne, det var ingen fagorganisasjoner som kunne forhandle om lønnstariffer eller arbeidstid; ledig tid var ikke noe en fikk men noe en måtte ta. Vi kan derfor regne med at de fleste ikke hadde noe særlig fast ordnet "fritid." Likevel var det en rekke tiltak og tilbud som vi kanskje, med de ovennevnte forbehold, kan kalle "fritidstilbud" knyttet til institusjoner som teater, bad, sport og lokale foreningsdannelser. Mye av dette hadde sitt utspring i elitens aktiviteter, men de kan også betraktes som kulturaktiviteter som ble presentert og tilbudt medlemmer av de ulike andre sosiale lag i byene.

Aktuelle linker:

Livet i Polis: På agoraen 'livssynsmarked' (s. 106)

Dette kapitlet handler om de ulike guddommer og kulter, religion og folketro, og noen filosofiske retninger og livstolkninger.

Guddommer og kulter (s. 107-134)

Hva er så religion i denne sammenhengen? En ting er i hvert fall sikkert; våre vanlige vest-europeiske forestillinger om hva som kjenne­tegner en religion strekker ikke til og gir ikke god nok hjelp til å avdekke hva det her dreier seg om. I det greske språk var det ikke engang noe eget ord for religion: Det ord som kommer nærmest er ”eusebeia”, som kan bedre oversettes med ”ærefrykt” enn med ”gudsfrykt”, og hvor vekten ikke ligger på det siste (frykt) men på det å ære.

Aktuelle linker:

Religion og folketro (s.135-140)

<>Paulus og hans medarbeidere kom i følge Acta flere ganger i kontakt med slike skikkelser og funksjoner som vi vanligvis karakteriserer som trolldom og magi. I følge Acta 13,6 møtte de en jødisk trollmann på øya Pafos som hette Barjesus; i Filippi møtte de en kvinne som var besatt av en spådomsånd (”pytisk ånd”; Acta 16,16). I Efesus fikk hans for­kynnelse også store konsekvenser på dette området: ”Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svarte­kunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. En regnet ut verdien av dem og kom til 50000 sølvpenger” (Acta 19,18f). Vi har mange tekster og arkeologiske funn som viser at magi som en måte å forholde seg på overfor gudene, var svært utbredt på denne tiden.

Aktuelle linker:

Noen filosofiske retninger og livsstolkninger (s. 140-157)

I sitt arbeid i de ulike byene i det gresk-romerske rike, på sin vandring i byenes gater og på torget, og i sine opphold og samtaler i hjem og arbeidsplasser ville Paulus stadig komme i kontakt med ulike utslag av livssynsmangfoldet i polis. Han ville kunne se gudebilder i form av statuer nesten overalt, han ville se templer og høre om ritualer og ulike oppfatninger om livet her og livet etter døden. Flere avsnitt i Acta og i Paulus' egne brev reflekterer da også slike situa­sjoner og institusjoner som Paulus kom i kontakt med i daglig­livet i polis. I følge Acta 17,16ff oppholdt Paulus seg en del på agoráen mens han var i Aten. Han ble ”rystet over å se at byen var full av avgudsbilder” (17,16), og han talte med dem som han traff på torget. Blant annet kom han i kontakt med noen representanter fra filoso­fiske skoleretninger som epikuréerne og stoikerne (17,18f). Agoráen var et sentralt møtested i disse før-industrielle byene. Her ble offentlige handlinger som tingsamlinger og rettssaker avholdt. I følge Acta 18,12f ble Paulus selv trukket for retten på agoráen i Korint. Her møttes reisende fra ulike land, her møttes ”forkynnere” av ulike kulter og livstolkninger; Paulus var her bare én av mange. Agoráen var slik et marked for ulike ”livssyn.”

Aktuelle linker:

Jødene i Diasporaen (s. 169-210)

På Paulus' tid bodde det jøder utover hele det store gresk-romerske rike, utover i det som jødene kalte diasporaen (adspredelsen). Antagelig bodde det på denne tid flere jøder utenfor Palestina enn innenfor dets grenser. Det er flere trekk ved disse jødiske miljøene i diasporaen som det er viktig å ha innsikt i for å forstå Paulus og hans aktivitet: På denne tid var det jødiske synagoger i enhver større by i diasporaen; Paulus var selv jøde, og han fornektet aldri sin jødiske identitet (Gal. 1,13f; Fil. 3,5); i følge Actas beret­ninger tok han nesten alltid først tilknytning til de lokale synagogene i diasporabyene (Acta 13,14; 14,1 osv), og han satte selv jødene fremst blant de som var evange­liets målgrupper (Rom. 1,16); og sist men ikke minst: jødene fungerer som samtale­­partnere i flere av hans brev. En innsikt i de diasporajødiske miljøene er derfor både interessant og nødvendig for å forstå den kontekst han forkynte og skrev inn i.

Aktuelle linker:

Paulus som misjonær (s. 221-235)

Paulus’ misjonsaktivitet, slik vi kjenner den fra Acta, kan karak­teriseres på ulike måter. Actas egen presen­tasjon i form av tre ”misjons­reiser” er nok mye forfatterens egen komposisjon, og det er lite spor av et slikt opplegg i Paulus’ egne brev. Men Actas beret­ninger gir likevel en nyttig ramme for å forstå Paulus’ aktivitet, selv om vi ikke alltid kan har­monisere dette med de opplysninger vi finner i brevene. Paulus selv gir ingen total oversikt over sin misjonsaktivitet, og Actas forfatter ser ikke ut til å ha kjent eller brukt brevene som grunn­lag for sin framstilling. Dermed blir ethvert forsøk på en sammen­­­hengende framstilling en rekonstruksjon. Men slik er det i alle historiske framstillinger; de er forsøk på rekon­struksjoner av virkelig­heten ut fra ulike forståelser av kildematerialet. I det følgende vil vi ta utgangs­punkt i Lukas’ fram­stilling, men også legge stor vekt på de typiske trekk i Paulus’ misjonsaktivitet slik vi finner det i brevene

Aktuelle linker:

Paulus som brevskriver (s. 236-259)

Paulusbrevene er blitt studert fra mange ulike innfallsvinkler. I dette kapitlet skal vi først gi en skisse av brevskriving og brev­publisering i antikken, og dernest se på Paulus’ aktivitet som brevskriver i lys av dette. I et eget avsnitt tar vi for oss Paulus’ bruk av ulike tradisjoner og de ulike brevgruppene. Til slutt er det naturlig å rette blikket utover og kommentere samlingen av brevene og deres vei inn i den nytestamentlige kanon.

Aktuelle linker:

Paulus og Korint: et sosialhistorisk eksempel (s. 260-282)

I denne siste delen går vi litt videre og ser nærmere på noen trekk av livet i en av de menighetene Paulus var med på å stifte, nemlig menigheten(e) i Korint, og på den påvirkning fra poliskulturen(e) som vi kan se avspeiler seg i beret­ningene i Acta og i Paulus-brevene om denne menigheten. Vi går altså ikke inn på forholdene i alle de ulike menighetene, men fokuserer på livet i Korint.

Aktuelle linker: